REFATRÅL
I Hirtshals i Danmark Finner vi en test-tank
for utprøvning av nye modeller av trålnøter.
SKARBJØRN
Reketrål. Bitte litt om rekefiske
sommeren 2000 på Thor-Iversen og Tiddly,
nord i Barentshavet.
|
|
Trålen
En torsketrål består av mange sammensydde deler.
Uten å ga i detalje , kan man si at trålen har tak, vegger
og bunn-nett.Hvis man ser ei trålnot liggende på dekket
av en tråler , ser det ganske kaotiskt ut og det er litt
uforståelig at man kan få fisk på "rotet".
Men det er system i kaoset.Kikk på ei tegning av
en torsketrål.
Venstre del viser oversiden av nota og høyre del
viser hvordan undersiden er bygd opp.Hvordan
spennes nota ut?
Gearet
Torsketrålen blir slept langs bunnen med ca. 3.5 knops fart.Det tilsvarer hurtig
gange.Man kan si at trålen ruller bortetter havbunnen fordi den er montert oppå et
"perlekjede" som ruller.
Perlekjedet eller gearet, som vi kaller det, består av runde jernkuler (bobbinser), som
er tredd innpå en kjetting.Vi kan dermed forestille oss hvordan gearet ruller bortetter
havbunnen over ugjevnheter, steiner og andre hindringer, uten å hekte seg fast.Det er
alså gearet som holder nota til bunnen.En bobbins veier fra 40 opp til 150 kilo(På land)
og er ca. 20 tommer i diameter.
Bobbinsene er hule og fyllt med luft.Noen bobbinser
er av massiv, hard gummi.Når bobbinsen kommer i vann, blir den betydelig lettere.Men dog
, den synker.Når gearet er utslitt erstattes det med nye bobbinser.De utslitte dumpes
gjerne på havet.En tynnslitt bobbins flyter.De som pleier å ta seg en tur langs stranda
eller i fjæra, har nok sikkert sett disse runde (og slett ikke vakre) jernkulene liggende
å slenge.
Kulelina
Helt øverst på nota finner vi også et slags perlekjede.Det er små plast-kuler som er
fyllt med luft.Ca. 150 av disse kulene går med til å holde en vanlig torsketrål oppe.
Tråldører
Videre må trålen spennes ut i sideretningene.Til dette benyttes to
tråldører.Illustrasjonen viser hvordan en torsketrål spennes ut ved hjelp av
tråldører.De som har gått langs et vann og fisket med et oter-bord, har brukt samme
prinsippet som det tråldørene er basert på.Ei tråldør veier fra 1200 kg til 3000 kg
og er støpt i jern.
Man har nå krefter som prøver å spenne ut nota i alle retninger.
I tillegg har man vanngjennomstrømmingen som også er med på å holde trålen åpen.Selve
trålen skyver store vannmasser foran seg.
Trålwiren
Trålen trekkes alså bortover havbunnen med
en fart av ca.3-4 knop.Hvis det er 100
meter dypt blir lengden på trålwirene ca 250
meter langt.Alså ,regelen er at lengden på
trålwirene skal være 2.5 ganger dybden.
På enkelte fiskeslag fiskes det på større dyp.
På , f.eks blåkveite , blir gjerne lengden på
trålwirene 1500-2000 meter.På slike dyp
(900 meter) er det et enormt trykk.Da hender
det at selv en jernbobbins blir klemt flat.
(Imploderer).
Tilsammen er det ei tung "last" som henger
etter en tråler under tauing.
tilbake |