Snurrevad er en redskapstype som blir mer og mer brukt i våre farvann. Den blir benyttet til fangst av: Torsk , Hyse, Sei, og Sild. I Nordsjøen blir snurrevad benyttet av skotske og engelske fiskere til fangst av hviting(Blue Whiting). Danskene og Vest-tyskerne drifter hovedsakelig etter flatfisk i den sør/østlige del av nordsjøen. Det Norske snurrevad -fiske drives for det meste fra Lofoten til Øst-Finnmark. I Lofoten blir snurrevad-fiske sterkt regulert med bl.a. Tidsbegrensning, Få felt å drive på, Begrenset størrelse på nota. Under Lofot-fisket får snurrevad-båtene ikke lov til å gå ut på feltet før kl 10:00 på formiddagen,og må være inne til kl 18:00 om ettermiddagen.
Snurrevad har litt til felles med en trål.Hovedforskjellen
på trål og snurrevad er i første omgang at trålen blir holdt
åpen av to tråldører mens snurrevaden blir satt i havet fullt
utstrakt og så trekt gradvis sammen.
Nota settes alltid med strømmen. Det hele blir satt som en "sirkel". Ei blåse
blir satt på havet. Tauet , som er festet til blåsa blir så gått ut ca. 2000m.
Her slippes nota i havet. "sirkelen" fortsettes og
oppgaven blir nå å finne tilbake
til blåsa Når den er
lokalisert
har man begge tauendene ombord
og vinsjene kan overta. Etter en
halvtimes tid vil man ha halt til seg
hele greia og fisken taes ombord.
Det største halet jeg har hvert
med på var på ca.15 tonn.